På innsiden av Haitis helseutvikling

Studenter med Haiti

Symptomer på en virkelighet uten helsedekning

En spent gjeng nordmenn og haitianere brukte forrige helg på å reise ut for å tilby helsehjelp til de som aller mest trenger det, der de færreste kan prioritere og bruke sine få midler på å oppsøke sykehus når sykdom oppstår.

picture6

Pasientkøen, stort sett pent ventende utenfor klinikken.

Lege Daniel Poppe Skipenes forteller:

Det er nå klinikkdag tre. Vi har hatt noen dager med seminar siden forrige klinikkdag og har begynt å få litt perspektiv på det vi driver med. Det slår meg at mange av mine antakelser på forhånd viste seg å ikke stemme. Jeg var klar over at jeg ikke kom til redde den ene akutte pasienten etter den andre, men hadde nok ikke tenkt over hva vi kom til å se mest av.

Med et halvt års erfaring fra allmenpraksis slår det meg at deler av sykdomspanoramaet er rimelig likt det jeg har behandlet de siste somrene på legesenteret. De er folk som meg og deg, og blir naturligvis også rammet av de samme sykdommene som rammer nordmenn. Det føles dog litt merkelig å ha reist halve jorden rundt for å behandle forkjølelser og urinveisinfeksjoner. Samtidig er det også fint å se at ikke alle er dødssyke og skulle vært innlagt på sykehus for lenge siden.

picture2

”Legekontoret” på den mobile klinikken, denne dagen bemannet av 9 leger i samme rom. Her produseres det tjenester som vi ville sagt i Norge, tenk hvilke HELFO-takster vi kunne cashet inn! Vi sier vi heller: tenk hvor mange pasienter som fikk følelsen av å ha blitt sett, og fått hjelp i dag.

Såklart er det mange nye spennende utfordringer for en norsk lege å bryne seg på; kurer mot mageparasitter skrives ut over en lav sko, underernæring er nærmest som normalt å regne, og jeg setter flere ganger personlig rekord for hvor lave Hemoglobin-tall (mål på anemi) jeg har sett.

Og det er desverre slik at det er en vesentlig andel pasienter som har symptomer på alvorlig sykdom, som burde ha blitt innlagt på sykehus for lenge siden. Siden det ikke finnes noe system for henvisninger i Haiti, er alt vi kan gjøre å skrive et notis av våre funn som vi gir til pasienten, med tydelig beskjed om at han eller hun må ta kontakt med et gitt sykehus. Vi har på forhånd samlet inn info slik at vi kan rådgi pasientene til å oppsøke rett sykehus, beregnet etter avstand, spesialister tilgjengelige, pris og angitt ventetid. Veldig ofte sier blikket til pasienten nok om hvor liten muligheten er for at de får til et slikt videre legebesøk. Vi håper vårt bidrag med datainnsamling, rapportering og bindende innsats kanskje kan føre fram til livsviktig forbedring i helsetilbudssituasjonen for pasientene våre.

picture3

Når man skal til legen tar man gjerne med hele ungeflokken på samme tid. Til venstre Dr. Clemanso, en av haitianske legene som var med oss på klinikkdagene

Det er også fascinerende å høre pasientene liste opp sine symptomer og fortolkningen av dem. At de kommer til deg med feber og hodepine med spørsmål om infeksjon, kan etter en normal temperaturmåling og mer inngående spørsmål vise seg å være symptomer pasienten hadde for en måned siden. Symptomet feber kan også vise seg å være: “følelse av feber i blodet”, feber hver 8. dag eller feberfølelse på dagtid når solen steker.

picture4

Til venstre har vi Claude Bonet, en av de mange dyktige tolkene fra ungdomsgruppa Etap Jenes som var uvurderlige for nordmenn med behov for hjelp til å tolke både språk og kultur.

Mangelen på skole og helseopplysning er i blant slående. Et godt eksempel er pasienter som kommenterer kvalme om morgenen, manglende menstruasjon og noe svimmelhet. Når man spør pasienten om hun er gravid, svarer hun ja, men har likevel ingen formening om hva symptomene hennes kan komme av.

For all del, manglende helseopplysning og fantasifull tolkning av symptomer sees til stadighet hjemme i Norge, men graden av det, og variantene er fascinerende å oppleve. Når en tenker på hvor stor forskjell en kan gjøre bare ved et nokså enkelt program for spredning av informasjon om vanlige symptomer og helseplager, ikke minst normalisering av det ufarlige og bevisstgjøring rundt det illevarslende, er det lett å bli inspirert til å fortsette arbeidet med forbedring av folkehelsa i Saint Louis du Sud!

picture5

En fornøyd gjeng etter ytterligere en gjennomført klinikkdag.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

Information

This entry was posted on January 30, 2017 by .
%d bloggers like this: